Fioler og stemorsblomster - familiet trivia

Den fiolette er en flerårig urt med stigende stilker, hakkede blader og for det meste flerfargede blomster, hvorfra kapsler senere dannes. Bratsjens kronblad er spiselige. Fioler ble allerede nevnt i urtebøkene på 1500-tallet som et vanndrivende middel eller z. B. anbefales for hudproblemer. De ble tilbudt på apotek til begynnelsen av 1900-tallet.

les også

  • Stemorsblomster - de første varslerne på våren på balkongen
  • Stemorsblomster er toårige eller flerårige
  • En rekke varianter - stemorsblomster kommer i nesten alle farger

To bratsjarter som oftest finnes i hager og som balkongplanter er hage stemorsblomst og den hornede fiolette. Hagesmartet er den storblomstrede kulturen fra forskjellige bratsjearter, som f.eks B. Vill stemorsblomst (Viola tricolor), Altai stemorsblomst (Viola altaica), gul fiolett (Viola lutea). Med det enorme utvalget av varianter er ikke beslutningen lett:

  • klassisk i hvitt, gult eller lilla,
  • eksotisk i midnattblå, vinrød eller lys oransje,
  • delikat i lysrosa eller blå,
  • flekket, stripete, flammet, avgrenset, fylt,
  • med eller uten et svart øye i midten.

Hage stemorsblomster og hornfioler er forskjellige

Mest merkbar er størrelsesforskjellen. Mens de åpne blomstene til hagemorsblomsten er omtrent 5 cm i diameter, er de kåte fiolette blomstene maks. 3,5 cm mye mer delikat. Blomstene består av fem kronblader, med stemorsblomster fire kronblader som peker oppover og ett kronblad peker nedover og med hornfioler tre av kronbladene peker oppover og to peker nedover.

De hornede fiolene er stort sett stauder. Hagepansiene er vanligvis to år gamle og dør etter blomstring. Før det kan de frø seg på riktig sted. De hornete fiolene kuttes ned og deles etter blomstring for å holde plantene sterke og langlivede. Disse to typene bratsj er enkle å ta vare på, frostbestandige og ikke utsatt for skadedyr og sykdommer.

Tips og triks

I Tyskland er det mer enn tjue typer fioler i naturen, inkludert hundfioler, marsvioler, skogfioler og spurvioler.